Slektsgransking

Arkivsenter sør har arkiv fra kommunene i tidligere Vest-Agder fylke, samt fylkeskommunen. De eldste arkivene er fra slutten av 1600-tallet, med økende dokumentasjon etter formannskapsloven av 1837, og kommunenes voksende administrasjon utover på 1800-tallet.

En del personrelatert dokumentasjon kan være sperret for innsyn. Taushetsplikten faller som hovedregel bort etter 60 år, men for barnevernsmateriale og enkelte helserelaterte opplysninger gjelder minst 100 år.

Ved å søke i Arkivportalen kan du se hvilke arkivenheter vi har tilgjengelig hos oss. Disse kan du bla gjennom på lesesalen i Märthas vei 1. Kontakt oss gjerne på forhånd slik at vi kan sette det klart til du kommer. På lesesalen kan du få råd og veiledning til slektsgransking.

Vi har begrenset kapasitet til spørsmål angående slekt, så vi oppfordrer alle til å ta i bruk lesesalen for disse henvendelsene. Dersom du ikke har anledning til å komme til oss, kan vi finne frem dokumentasjon for deg. Da må du gi oss så mange opplysninger du har om personen du søker informasjon om. Kontakt oss her.

Organisasjonen slekt og data kan også gi tips og råd, og hjelpe deg med å komme i gang med å utforske slekt.

Aktuelle arkiv til informasjon om slekt:

Skole

I skolearkivene finner du informasjon om ansatte og elever tilknyttet grunnskolene og videregående skoler.
I skolestyrets protokoller kan det stå informasjon om personalet, og i noen tilfeller elever. I enkelte tilfeller finnes det andre protokoller som omhandler lærere. Som regel finner du lærerens navn i dagbøker og karakter/eksamensprotokoller.

For å finne informasjon om elever er skoleprotokoller, dagbøker, karakter/eksamensprotokoller hovedkildene. Klasselister, fødselsdato, foreldres navn, fars yrke, adresse, fag, og karakterer er opplysninger som i varierende grad er innført. I disse protokollene kan du også få karakteristikker av elever og mulig straff de fikk. I dagbøkene kan du få innblikk i elevenes fravær og årsaker til dette. Kanskje måtte eleven være hjemme fordi han/hun måtte arbeide, var syk, skulket, ikke kom frem på grunn av været, eller manglet klær eller sko?

Vi har digitalisert flere skoleprotokoller som du kan finne på Digitalarkivet.

Barnevern og barnehjem

Arkivsenter sør har en del arkiv etter vergeråd, senere kalt barnevern og barnehjem. Vergerådet kunne sette barn bort til fosterforeldre, barnehjem, skolehjem eller lignende institusjoner. De kunne frata foreldre foreldremyndigheten og sette inn verge, eller gi barn og foreldre en form for advarsel. Vergerådet kunne også beslutte at barn under 15 år måtte gå på tvangsskole.

I 1953 ble det opprettet barnevernsnemnder i kommunene, som et resultat av barnevernsloven. De skulle sette inn tiltak for barn under 18 år som levde under forhold hvor de ikke fikk omsorg, pleie eller behandling de hadde krav på. Dersom tiltakene ikke var tilstrekkelige, kunne nemnda sette barnet til fosterforeldre eller godkjente barnehjem, spesialskole eller andre institusjoner. Barnevernnemda skulle føre tilsyn med fosterbarn inntil de fylte 18 år, og føre tilsyn med barnevernsinstitusjonene i kommunen. I 1964 gikk barnevernsnemnda inn under sosialstyret.

Arkivene som er oppbevart er ulikt fra kommune til kommune. I utgangspunktet skal det inneholde forhandlingsprotokoller, kopibøker, journaler, korrespondanse og register over barn.

For å finne  dokumentasjon om opphold i barnehjem bør du vite følgende:

• Navn på det daværende tidspunkt (ved for eksempel navnebytte)
• Fødselsdato
• Navn på den aktuelle barnevernsinstitusjonen
• Tidspunkt for tilknytning til institusjonen

I enkelte tilfeller kan Arkivverket bidra med dokumentasjon om barns opphold på barnehjem.

Vi minner om at dette materialet er underlagt restriksjoner i forhold til taushetsbelagte opplysninger.

Fattigvesen og forsorg

Arkivene som omhandler de fattige er omfangsrike og verdifulle kilder for å kunne granske enkeltmenneskers liv. Dokumentasjonen kan gå tilbake til 1700-tallet, men det aller meste er fra 1837 og fremover, da formannskapslovene trådte i kraft.

I fattigarkivene er det spesielt forhandlingsprotokoller, saksarkiv og manntallsprotokoller som er interessante for slektsgransking. De fattige ble nøye kartlagt av kommunene. I protokollene kan du finne navn på dem som fikk understøttelse, fødselsdato, adresse, hvilken type støtte de fikk, og i enkelte tilfeller personkarakteristikker. Her kan du følge personene år for år dersom de fikk, eller søkte støtte av det offentlige.

De fattige har satt få direkte avtrykk i arkivene, men det kan ligge brev skrevet av de fattige selv til kommunen. Disse er unike kilder til fattiges egne beretninger om hvordan de hadde det.

Enkelte protokoller fra fattigvesenet er skannet og ligger tilgjengelig på Digitalarkivet.

Fond og legat

Arkivsenter sør har et stort omfang av arkiv etter diverse fond og legat. Her kan du få en oversikt over dem som har søkt de ulike fondene og legatene. Kanskje ligger også selve søknaden som kan gi god innsikt i søkerens bakgrunnshistorie.

På arkivportalen kan du se hvilke fond og legat vi har oppbevart hos oss.

Ligningsarkiv

Arkiv etter ligningsnemnda er en god kilde til å finne opplysninger om personer. Frem til 1964 lå ansvaret for ligninga hos kommunene. Her finner du skattelister og næringsoppgaver som gir informasjon om skatteytere, formue, inntekt og utlignet skatt. Det kan også ligge selvangivelser i arkivet, som gir interessante opplysninger om enkeltpersoner, deres familie, helse, eiendom, buskap og hvordan de livnærte seg. Mange mente de måtte betale for mye skatt, og sendte inn klagebrev til kommunen.

Hvis du søker i arkivportalen kan du se hva vi har av ligningsarkiv.