Dyrespor i arkivene
Historier fra Kristiansand Dyreparks tidligste år.
Eventyret starter
Willi Tjomsås jobbet hardt for å få drømmen om dyreparken oppfyllt. Nærmere tre år og tre kommuner skulle til før han offisielt åpnet parken i 1966. Randesund og Tveit ble slått sammen med Kristiansand til Kristiansand kommune i 1965.
Kilde : Dyreparkens fotoarkiv
Kilde : Dyreparkens fotoarkiv
Willi Tjomsaas - gründeren
Da Dyreparken åpner dørene 1. pinsedag 1965, har initiativtaker Willi Tjomsaas kjempet i to og et halvt år for å få realisert sin store drøm.
Han har klart å skaffe kapital fra flere av byens mektige skipsredere.
Foruten dyrepark vil han ha restaurant, souvenirshop og kiosker.
Parken skal være et pedagogisk samlingssenter og studieobjekt, og «et sted hvor naturelskere kan komme vekk fra asfalten».
Han har klart å skaffe kapital fra flere av byens mektige skipsredere.
Foruten dyrepark vil han ha restaurant, souvenirshop og kiosker.
Parken skal være et pedagogisk samlingssenter og studieobjekt, og «et sted hvor naturelskere kan komme vekk fra asfalten».
Men hvor skulle
parken ligge?
parken ligge?
Nei takk til Randesund
I august 1963 mottar Randesund kommune søknad fra Tjomsaas om å drive dyrepark på Strømme, like øst for Kristiansand.
De første rundene er oppløftende. Regionplanrådet, landbruksdepartementet og bygningsrådet er positive.
Men da kommunens innbyggere blir bedt om å uttale seg, leverer samtlige ti naboer og rettighetshavere inn protester.
Det er antydet 250 000 gjester årlig, og disse vil ikke naboene ha rundt eiendommene sine. De frykter for ødelagt brønn, vanskelige vei- og parkeringsforhold, tap av båtplass og at en dyrepark som nabo vil være sjenerende og til hinder for avkobling.
Tjomsaas går flere runder med Randesund kommune, men de folkevalgte i har bestemt seg.17. mars 1964 får han et endelig nei til planene.
De første rundene er oppløftende. Regionplanrådet, landbruksdepartementet og bygningsrådet er positive.
Men da kommunens innbyggere blir bedt om å uttale seg, leverer samtlige ti naboer og rettighetshavere inn protester.
Det er antydet 250 000 gjester årlig, og disse vil ikke naboene ha rundt eiendommene sine. De frykter for ødelagt brønn, vanskelige vei- og parkeringsforhold, tap av båtplass og at en dyrepark som nabo vil være sjenerende og til hinder for avkobling.
Tjomsaas går flere runder med Randesund kommune, men de folkevalgte i har bestemt seg.17. mars 1964 får han et endelig nei til planene.
På denne skissen fra regionplanrådet i 1963, kan vi se planene for området Strømme i tidligere Randesund kommune, med dyreparken skravert i blått. Tjomsaas ønsket dyrepark langs Drangsvann i tilknytning til planlagt sentrum ved Rona.
Kilde: Arkivsenter sør, Randesund kommune, formannskapet.
Kilde: Arkivsenter sør, Randesund kommune, formannskapet.
Nye muligheter ved E-18
Men Willi Tjomsaas lar seg ikke knekke.
Bare en måned senere stiftes Dyreparken A/S, den 22. april 1964.
Etter kort tid foreligger første avtale med en grunneier i Tveit kommune, og Tjomsaas tar med seg representanter fra Tveit og Kristiansand kommune på befaring.
Snart har han sikret avtale med nok en grunneier i området ved E 18 øst for Kristiansand.
I midten av juni sendes konsesjonssøknad om dyrepark til Tveit, men kommunen krever flere opplysninger om vann, vei og kloakk, og hvilke dyrearter som er planlagt i parken.
Bare en måned senere stiftes Dyreparken A/S, den 22. april 1964.
Etter kort tid foreligger første avtale med en grunneier i Tveit kommune, og Tjomsaas tar med seg representanter fra Tveit og Kristiansand kommune på befaring.
Snart har han sikret avtale med nok en grunneier i området ved E 18 øst for Kristiansand.
I midten av juni sendes konsesjonssøknad om dyrepark til Tveit, men kommunen krever flere opplysninger om vann, vei og kloakk, og hvilke dyrearter som er planlagt i parken.
Slik så Willi Tjomsaas for seg Dyreparken.
I generalplanløsningen ser vi planer for bygg, skog, veier/stier og innhegninger for diverse dyr som er listet opp.
Kilde: Arkivsenter sør, Kristiansand kommune, formannskapet.
I generalplanløsningen ser vi planer for bygg, skog, veier/stier og innhegninger for diverse dyr som er listet opp.
Kilde: Arkivsenter sør, Kristiansand kommune, formannskapet.
Endelig i mål
Tjomsaas svarer raskt, han har dårlig tid.
Planleggingen av området er i gang. Det skal være et anlegg det står respekt av, med dyrenes velferd i fokus. Et utfarts- og opplysningssted for hele landsdelen.
Flere dyr og fugler er bestilt og ventet til parken innen kort tid. Utålmodig, men selvsikker, blir ventetida på endelig svar brukt til å sette i gang arbeidet med parken.
Planleggingen av området er i gang. Det skal være et anlegg det står respekt av, med dyrenes velferd i fokus. Et utfarts- og opplysningssted for hele landsdelen.
Flere dyr og fugler er bestilt og ventet til parken innen kort tid. Utålmodig, men selvsikker, blir ventetida på endelig svar brukt til å sette i gang arbeidet med parken.
24. august kan endelig skuldrene senkes og hodet heves, da kommunestyret i Tveit vender tomlene opp.
Gjerdestolper slås i bakken, bygninger reises, dyr flytter inn, og parken får dispensasjon fra lov om dyrevern fra Landbruksdepartementet.
1. pinsedag 1965 åpnes portene for de første gjestene – Willi Tjomsaas har fått sin Dyrepark.
Gjerdestolper slås i bakken, bygninger reises, dyr flytter inn, og parken får dispensasjon fra lov om dyrevern fra Landbruksdepartementet.
1. pinsedag 1965 åpnes portene for de første gjestene – Willi Tjomsaas har fått sin Dyrepark.
Det arbeides på parkeringsplassen utenfor dyreparken langs E 18 øst for Kristiansand. Inngangspartiet nærmer seg ferdigstilt.
Kilde: Dyreparkens fotoarkiv
Kilde: Dyreparkens fotoarkiv