Feirer 100-årsdagen til "Brønnpissernes" far fra Feda
Den 2.2.2022 er det 100 år siden Sigbjørn Hølmebakk ble født i Feda. Kvinesdal kommune markerer dagen til den kjente dikteren, som har sin egen byste på sitt hjemsted.
Sigbjørn Hølmebakk vil uten tvil bli stående som den desidert største og fremste forfatter fra vår landsdel i denne tidsperioden. Om han for det meste var bosatt i Oslo, er det likevel en kjensgjerning at han hadde sin oppvekst og bakgrunn fra hjemstedsmiljøet på Feda. En rekke av hans bøker kan også føres direkte tilbake til miljøet og livsfoholdene i dette distriktet. I tillegg var Feda forfatterens første oppholds- og arbeidsplass i sommerhalvåret.
Slik argumenterte kulturstyret i Kvinesdal for at kommunestyret måtte bevilge 10 000 kroner til en byste av forfatteren Sigbjørn Hølmebakk. Det var opprettet en egen komité for reising av minnesmerket.
Familiens initiativ
Bakmannen for det hele var forfatterens kjente bror, forlagsredaktøren Gordon Hølmebakk. Han kontaktet formann for kulturstyret, Tore Mygland, og fortalte at det allerede var en skulptur i gips av forfatteren. Familien ville selv stå for utgiftene ved støpning av bysten i bronse, og ønsket samarbeid med kommunen om å reise minnesmerket. Selve bysten og støpningen skulle utføres av kunstneren Nina Brynhildsen.
De to ovennevnte herrene var med i komiteen som hadde sitt første møte i oktober 1982. Her ble det blant annet diskutert hvor bysten skulle plasseres. Etter befaring ble det vedtatt at den skulle settes opp øst for kirken. Neste gang komiteen trådte sammen, i desember samme år, ble det gjort kjent at plasseringen ved kirken ikke kunne realiseres. Noen grunn til dette opplyses det ikke om. Det ble så vedtatt at bysten skulle plasseres på venstre side av innkjørselen til skolen, på grønt areal ved parkeringsplassen. På bysten skulle det stå skrevet forfatterens navn, fødselsdato og dødsdato, samt "Ta ikke uroen fra meg".
I mars 1983 vedtok komiteen at det ved monumentet skulle plantes en ca. 3 meter høy ungbjørk hentet fra omgivelsene ved Sigbjørn Hølmebakks hytte.
Den 25. juni ble bysten høytidelig avduket av Hølmebakks eldste sønn, Arnstein. Sverre Anker Ousdal var blant gjestene. Skuespilleren hadde opplesning fra utdrag av Hølmebakks forfatterskap.
Revefarmer
Sigbjørn Hølmebakk ble altså født i Feda. Han var innom forskjellige yrker, som gårdsarbeider, verkstedarbeider, fabrikkarbeider, gartnerlærling, gårdbruker, revefarmer, veiarbeider, sekretær kasserer og filmregiassistent før han debuterte som forfatter i 1950. Hans forfatterskap omfatter 13 skjønnlitterære titler. Han bodde mesteparten av sitt voksne liv i hovedstaden, men viste stor kjærlighet for sitt hjemsted vest i Agder.
Hølmebakk var sterkt samfunnsengasjert, og lot seg høre i kampen mot atomvåpen og den kalde krigen. Forfatteren er kjent for kronikken "Brønnpisserne" som han skrev i Dagbladet i 1961. Bakgrunnshistorien og den opprinnelige brønnpisseren stammer fra en innestengt bygd på Sørlandet. Men poenget gikk langt utover bygdas grenser. I kronikken kom han med kraftig skyts mot antikommunisme og forfølgelse av kommunister og andre radikale. Ordet er siden den gang tatt i brukt i det norske språk. Ordet brukes om personer som forgifter politiske debatter med usaklige beskyldninger mot motparten, såkalte personangrep.
En av de største
Sigbjørn Hølmebakk døde 25.11.1981, bare 59 år gammel. Dagen etter hans død kunne man blant annet lese i Aftenposten:
Hølmebakk, en av de fineste epikerne i nyere norsk litteratur. En av de mest leste norske forfattere, også utenfor Norges grenser. Oversatt til rundt ti språk, aktiv i det politiske liv. I 1960-årene engasjerte han seg i kampanjen mot atomvåpen. Han var med å danne sosialistisk folkeparti. Da han måtte velge mellom politikk og forfatterskap, var det det siste som vant.
I Kvinesdal, og i Feda spesielt, er 2.2.2022 en stor dag.
Arkivreferanse:
Arkivsenter sør, Kvinesdal kommune, Kulturenheten, saksarkiv D-34
Foto: Wikipedia
Hentet noe informasjon fra diverse aviser hos Nasjonalbiblioteket