Kunsten å se seg omkring

I 1968 tok Fylkestinget et standpunkt om tomtevalg til det som mange år senere skulle bli Vest-Agder Sentralsykehus (VAS) sitt nye hjem. I 1990 flyttet VAS fra sitt gamle tilholdssted i Tordenskjoldsgate, til sitt nye hjem litt utenfor bykjernen ved siden av gamle Eg asyl. I den forbindelse ble det kjøpt inn 25 nye kunstverk til det nye bygget. Kunsten ble presentert som del av den største samlingen av samtidskunst i Vest-Agder

Kunsten fra det gamle bygget i Tordenskjoldsgate og gaver gitt i forbindelse med åpningen av det nye bygget ble også inkludert i samlingen.  

Når et sykehus trer fram i dagens lys, spiller kunstutsmykkingen en rolle. Det er først når all utsmykkingen er på plass at bygget er helt ferdig. Og for utsmykningskomiteen er det mange hensyn å ta. Hvem trenger kunst på et sykehus? Hvilke behov skal den dekke? Hvilken funksjon skal den ha? Skal den spesialbestilles eller kjøpes på fritt grunnlag?

I utsmykkingskomitéen for Vest-Agder sentralsykehus sitt nye bygg satt Niels-Otto Hægeland, Sigrid Bryn Christiansen og Ellen Skage. Kunstneriske konsulenter var Grethe Nash og Wenche Guldbrandsen. Fylkeskulturadministrasjonen hadde sekretariatet for utsmykkingen.

Av de 25 kunstverkene som ble innkjøpt til det nye sykehuset, var 10 av kunstnerne spesielt engasjerte for akkurat denne utsmykkingen. Det var totalt 18 kunstnere/ kunsthåndverkere som bidro totalt. Resten av kunstnerne var kjøpt inn på fritt valg og hadde ikke laget kunsten spesielt for VAS.   

‍«Gledesopplevelser» på Vest-Agder Sentralsykehus

«Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så.» (Edvard Munch)

Har du noen gang vært på sykehuset, har du ganske sikkert sittet i kafeen med en kaffe og vaffel mens blikket har vandret bort til vannbassenget som er nedfelt i gulvet. Myntene i bunnen av bassenget vitner om at mange har ønsket seg «noe» - og vannbassenget har blitt en slags erstatning for den gamle ønskebrønnen. Kanskje var det håp om at et nært familiemedlem skulle bli frisk eller at prøvene som akkurat hadde vært tatt på sykehuset, skulle vise at alt var bra - og livet kunne gå videre.

Men hva tenkte kunstneren som lagde dette verket for sykehuset?

Om du løfter blikket og ser utover rommet, består hele verket av flere elementer i kafeteriaen. Søylene, gulvet, bassenget, samt to store krukker er alle en del av verket. Fargeflisene i bassenget gjentas på kafegulvet- og søylene som rammer kafeen inn. Møblene i kafeen var tilpasset fargene i kunsten.

Slik bandt kunstneren kafeen sammen som «et indre rom» plassert i et større rom. Han ønsket ved bruk av fantasi og humor, å kunne gi små visuelle «gledesopplevelser» når man spaserte forbi søylene.  

Det kunstneriske uttrykket skulle benyttes som en del av de konstruktive elementene i rommet. Slik ble kunsten integrert i selve rommet og du ble omringet av kunst som påvirket deg - bevisst eller ubevisst.

Kunstneren Tor Hvamen uttrykte selv at han håpet utsmykkingen ga mer energi enn den tok. Så gjenstår det for deg, neste gang du setter deg ned med en kopp kaffe, å bestemme om han var suksessfull i sitt oppdrag eller ikke.

Uansett så ser du kanskje rommet og kunsten med nye øyne nå som du vet litt mer om utsmykkingen.

‍Gulvsamtaler‍

En annen kunstner som har satt sitt preg på bygget er Inger Johanne Rasmussen. Hun har i samarbeid med Laila Haugan utsmykket gulv i barneavdelingen, samt gulvet ved hovedinngangen.

Hun ønsket å gjøre de lange korridorene litt kortere og møtet med et visuelt, sparsommelig sykehus, litt rikere og litt mer vennlig. Utgangspunktet for hennes kunst lå i arkitekturen og bruken av bygget. Hun har derfor markert inn- og utganger, sitteplasser og informasjonsskranker. Slik ønsket hun å få i gang en «samtale» mellom de forskjellige avgrensede områdene.

Så neste gang du vandrer i korridorene eller finner deg en sitteplass, se ned! Hvem vet, kanskje kunsten får deg i tale?

Barnlige blikk

I prosessen med å utforme det nye sykehuset var man bekymret for at sykehusets ensidige miljø, lagt opptil å dekke visse spesialiserte funksjoner, ikke var innrettet til å imøtekomme de naturlige utfoldelsene hos et barn. Man ønsket at omgivelsene skulle tillate normal utfoldelse og stimulere til aktivitet. I korridoren inn til barneavdelingen ble det hengt to store keramiske bilder av Elisabeth Von Krog.

De er ifølge kunstneren selv, litt absurde og naivistiske. Fargerike papegøyer og frukter ble festet til selve korridorveggen, for å binde de keramiske verkene sammen. Det ble bevisst brukt lyse og klare farger som skulle gi barna positive følelser og hjelpe dem på veien til å bli friske. For kunstneren var det viktig at de keramiske arbeidene skulle ha en utstråling og hun benyttet bevisst mye humor og absurditet i verkene.

Og som hun selv sa: «Jeg har lagt vekt på at utsmykkingen skal sees og oppleves av barn.»

Oversikt over kunstnere som bidro

Nedenfor er en oversikt over noen av de kunstnerne som bidro med kunst på det nye sykehuset den gangen, samt noen av de som ble tatt med fra det gamle sykehuset i Tordenskjoldsgate:

Hanne Borchgrevink, Bård Breivik, Tulla Elieson, Elna Engelsen, Lisbeth Foss, Tor Gamman, Nina Gjestland, Håkon Grønlien, Jan Erik Halseide, Laila Haugan, Arnfinn Haugen, Tor Hvamen, Istvan Lisztes, Else Marie Jakobsen, Karsten Jakobsen, Elisabeth Von Krog, Kristian Kvakland, Solveig Nessa, Kjell Nupen, Eli Nordbø, Inger Johanne Rasmussen, Leonard Rickhard, Harald Solberg, Barbro Raen Thomassen.

I denne artikkelen har du fått presentert noen av kunstverkene som den gang ble innkjøpt til det nye sykehuset. VAS har siden den gang blitt innlemmet i SSHF og kunstsamlingen har vokst seg betydelig større.

Så neste gang du befinner deg på sykehusområdet enten som pasient, pårørende, arbeidstaker eller besøkende: Løft blikket og se deg omkring - du kan få deg en helsebringende opplevelse helt gratis!

Kilder: Arkivsenter Sør,Vest-Agder Fylkeskommune, Fylkesrådmannens Saksarkiv.

Katalog: Kulturavdelinga,Vest-Agder Fylkeskommune.

Foto: Kjartan Bjelland.

‍

‍