«Situasjonen lysner for vår gamle alkoholiserte poet og byprofet»

Følgende artikkeltekst stod på trykk i Fædrelandsvennens helgemagasin fredag 29. april 2022:

- Situasjonen lysner for vår gamle alkoholiserte poet og byprofet. Det kan være mulighet for at Zernikow-Loss legat med bistand av interesserte velyndere og vår slunke bykasse kan kjøpe ham i bronse og stille ham opp i byen.

Den skarpe ordlyden fra Kristiansands ordfører Leo Tallaksen ble sendt til banksjef Fredrik Moe 14. desember 1959. I samme brev fortalte han at Krag var tenkt plassert på knatten ved siden av den gamle Rundingen på Vesterveien.

Initiativtakerne

Moe svarte fire dager senere og uttrykte at han var uhyre glad for å se at det nå var en lysning i horisonten for «vår grønne ungdoms dikter». Når skulpturen ble en realitet, skulle Moe reise en statue av ordføreren, som minne om dette høydepunktet i ordførergjerningen.

Denne livlige korrespondansen er blant de første sporene vi finner om den mye omtalte statuen i kommunens arkiver. Saken hadde visstnok ligget en stund i skuffa hos rådmannen før disse to herrenes brevutveksling.

Initiativet kom i utgangspunktet fra utflyttede kristiansandere, blant dem banksjef Moe, toller Tønnesen i Ny Hellesund og Finn Nielssen. De hadde kontaktet billedhugger Finn Eriksen, som laget et utkast til statuen. Rådmannen koblet Kristiansand Mekaniske verksted på saken.

Direktør Rostoft, som tidligere hadde ytret ønske om å skjenke 25 000 kroner til en skulptur for en vakrere by, sa seg 9. januar 1960 villig til å legge på 10 000 kroner for å få realisert en Krag-statue på Rundingen. Statuen, støpt i bronse, ville antakelig koste 70-80 000 kroner.

Planene godkjent

13. januar godkjente formannskapet i prinsippet planene for Krag-monumentet. I likhet med KMV, bevilget styret for Zernikow-Loss legat 35 000 kroner til Vilhelm Krag-monumentet. Det var enighet om å garantere for eventuelt beløp over 70 000 kroner. Kommunen var også ansvarlig for anlegg og vedlikehold av et friareal på området.

Senere samme måned var Eriksen på et kort besøk, hvor han endelig bekreftet å påta seg oppgaven og starte så raskt som mulig. Byplansjef Lorange skulle utarbeide en modell i stor målestokk av knausen ved Rundingen og nærmeste omgivelser. På det grunnlaget skulle parksjef Krafft komme med forslag om behandling og utarbeidelse av terrenget rundt. Eriksen skulle bli tilsendt alle planer for uttalelse.

‍

Krag i Børsparken?

Etter at nyheten om statuen kom i avisene, startet diskusjonene om plasseringen. Noen ville ha statuen i Børsparken. Til gjengjeld foreslo enkelte at Barbarkvinnen kunne flyttes derfra til Ravnedalen. Toller Tønnesen, gammel venn av Krag og bosatt i Ny Hellesund, var en av dem som talte for Børsparken: «Midt i byen hvor Brigademusikken spiller og i nærheten av bryggane og Vesterbåden, det er plassen for Krag. Ikke på Vesterveien, ikke nå lenger. Der sittende med ryggen til folk som farer forbi i biler. Lenge siden vi drev på Vesterveien nå», mente han.’

«Ødelagt vår stolthet»

Silius i Fædrelandsvennen hev seg på den 21. oktober 1961:

Vi har ødelagt det som var vår stolthet. Vi driver ikke lenger på Vesterveien om kvelden når sol går ned. Det er riktig som hevdet at bystyret burde få sin egen versjon av sangen: Og så drider vi i Vesterveien. Vilhelm vil ikke trives ved å sitte der oppe med utsikt over røyk og sveiseflammer. Han ville ikke trives ved å svelge exhaust. Jeg tipper at han faller av sokkelen.

Andre slo sine slag for Vesterveien. En innsender påpekte hvordan Krag elsket Vesterveien og dens omgivelser. Så kunne han skue over det som er – og drømme om det som var. En annen mente Krag aldri hadde befattet seg med børsspekulasjoner eller forretninger av annen art, så han ville bli malplassert i Børsparken.

Tre meter høy

Spørsmål om plasseringen var aldri noen stor sak hos de kommunale etatene. Sommeren 1960 var legatstyret og styret for KMV på befaring på Vesterveien med blant andre byplansjef og parksjef. De var enige om at en samlet høyde på tre meter ville være passende for monumentet.

Kontrakten med Finn Eriksen ble så undertegnet. For 70 000 skulle billedhuggeren skape det tre meter høye monumentet, støpt i bronse med sokkel hugget i granitt. Ett år senere, den 7. juni 1961, var tidligere nevnte Tallaksen og Moe, kunstmaler Finn Nielsen og rådmann Ivar Vogt i Finn Eriksens atelier og besiktiget statuen som sto ferdig i leire. Alle var særdeles tilfredse med verket og overbevist om at den ville bli til pryd og glede for byen. En passende avsløring kunne være en vakker april- eller maidag 1962.

‍

Alt etter planen

1. september 1961 opplyste Eriksen at statuen sto i gips og ville sendes til støperiet i nær fremtid. I oktober og november ble planene for nytt sitteplass- og utsiktsarrangement rundt monumentet klare. I det hele skulle det bli et anlegg “hvor publikum gjerne søkte hen på fine solskinnsdager”.

8. november godkjente formannskapet parksjefens forslag til planene for arealet omkring monumentet og stilte samtidig det nødvendige beløp på 36 000 kroner til disposisjon. Formannskapet ba parkvesenet om straks å sette i gang slik at anlegget sto ferdig når monumentet ble overlevert kommunen en gang på vårparten 1962.

Store forsinkelser

Men arbeidet trakk ut. Det neste vi ser i arkivene, er at Eriksen i juni 1962 sendte en modell av sokkelen med noen forklaringer på endringer han hadde gjort med denne. Videre skrev han at han ikke kunne gi noe tidspunkt for når statuen kunne leveres. Ifølge bronsestøperen skulle den bli ferdig i juli, noe Eriksen selv av en eller annen grunn betvilte.

Rådmann Vogt ba så havneingeniør Dahl finne en stein av passende størrelse, og påpekte at Eriksen mente en rødlig granitt ville passe best. Eriksen godkjente så en stein til sokkelen, plan for tilhugging og plassering.

Utover høsten ble tekst for innskrift klart, men noen ferdig statue ble det ikke dette året. To dager før julaften opplyste Vogt at han personlig hadde besøkt støperiet og forvisset seg om at det grovere støpearbeidet var utført, men at finpussen gjensto. Avlevering og oppgjør med Finn Eriksen ville derfor først finne sted et stykke ut i det nye året.

Frustrasjon hos kommunen

Den 25. februar 1963 sto det i avisa at etter over ett års forsinkelse var det klart at statuen ville bli ferdig i april. En lang kuldeperiode på vinteren hadde gjort det ekstra vanskelig da formene frøs. Nå skulle kropp, hode og armer være ferdigstøpt, bare beina og sammensetningen sto igjen.

Utpå nyåret kan vi se at frustrasjonen bygde seg opp hos rådmannen. Vogt skal ha presset Eriksen i telefonen flere ganger for å finne ut når statuen ville bli ferdig. Noen avduking på sankthans måtte de se bort ifra, og ny dato måtte de avvente. Selve sokkelen var riktignok klar med tekst i relieff: Vilhelm Krag 1871-1933.

Unnskyldning

12. juni skrev metallstøper Arne G. Røtzer til kommunen at han hadde snakket med Eriksen. Billedhuggeren hadde bedt Røtzer videreformidle beskjeden om at statuen av Vilhelm Krag ville bli sendt med jernbane 5. eller 6. juli. Samtidig ba han om unnskyldning for forsinkelsen.

12. august sendte parksjef Krafft brev til Finn Eriksen om at statuen skulle plasseres på sokkelen, men han purret på festeboltene som han hadde lovet å sende. Den 21. august kan vi lese i avisa at Krag-statuen endelig var på plass på Rundingen. 27. august ble invitasjoner til avdukingen av monumentet sendt ut.

Her sto det at det dessverre hadde tatt lang tid å gjøre ferdig monumentet av forfatteren Vilhelm Krag på grunn av forsinkelser fra metallstøperiets side. Nå var monumentet på plass på Rundingen, og styret for legatet, som sammen med KMV hadde bekostet monumentet, hadde fastsatt tidspunkt for avdukingen til tirsdag 3. september kl. 18. Invitasjonen ble blant annet sendt datter til Krag, fru Else Pernille Smitt Ingebretsen, og sønnen, arkitekt Preben Krag.

Tistelbukett

På avdukingsdagen holdt rådmann Vogt avdukingstale, og ordfører Tallaksen overtok monumentet på vegne av byen. NRK gjorde opptak som ble vist på Dagsrevyen 5. september. Fædrelandsvennen hadde også en sak om hvorfor statue-Krag hadde en tistelbukett i hånda, og ikke strandnelliker. Grunnen var at nellikene ikke egnet seg for gjengivelse i stein og bronse, kunne billedhugger Eriksen opplyse.

Han hadde rådført seg med familien Krag om dette. Dikterens sønn Preben hadde da funnet fram en ABC som dikteren i sin tid hadde laget for barna sine. Der var bokstaven T illustrert med tistelen og et dikt som ble offentliggjort for første gang i avisa 4. september. Diktet, som viste at Krag elsket tistelen, slutter slik:

Og derfor er han bare Ukrudt, det siger nu Folk som flest. Men derfor er ogsaa Tidselen den Blomst, som jeg liker bedst.

‍

Artikkelen er et samarbeid mellom rådgiver Anne Smith Lorentz, Arkivsenter sør, og førstearkivar Roger Tronstad ved Statsarkivet i Kristiansand.

Artikkelen kan leses i sin helhet her: «Situasjonen lysner for vår gamle alkoholiserte poet og byprofet» - fvn.no