Skoleprotokoller fra Vest-Agder i Norges dokumentarv

Norges dokumentarv er et register over noen av de viktigste dokumentene i norsk historie og samfunnsliv. Registeret er en norsk utgave av UNESCOS verdensminneprogram (Memory of the World). I Norges dokumentarv finnes blant annet Grunnloven fra 1814, film fra Roald Amundsens sydpolferd, Kongens nei 10. april 1940, hvalfangstarkiver fra Vestfold og mer originale dokumenter som ”Hurtigruten minutt for minutt” og Bjørge Lilleliens kommentarer da Norge slo England i fotball i 1981.

Skoleprotokollene fra indre Vest-Agder er fra omgangsskoler og skolekretser på 1800-tallet og de gir en særegen dokumentasjon av oppvekstvilkår i denne delen av fylket. I protokollene finnes det bl.a. informasjon om elevenes navn, deres foreldre, bosted, fag de hadde på skolen, karakterer og oppmøte og fravær. Unikt for protokollene fra Vest-Agder er at de også inneholder dokumentasjon om fenomenet barnevandring. I protokollene er det på mange av elevene anført anmerkninger om at de forsømte store deler av skolegangen da de for eksempel ”var på tjeneste”, ”var hyrde”, ”i tjeneste som Gjæterjente” eller ”borte hele vinteren”.

Gjennom store deler av århundret var det stor nød i indre bygder i Vest-Agder. Gårdene var små, jorda var skrinn og mange familier levde i fattigdom. Fra indre bygder måtte familiene spe på inntekten ved å sende ungene sine på arbeid til fremmede bygder. En del barn dro til bygder i nærheten, men mange dro mange mil av sted. Rundt Kristiansand og i kommuner i Aust-Agder var gårdene større og arbeidsmarkedet bedre. Barna som ble sendt ut på arbeid var i alderen 8 til 15 år og de aller fleste gikk den flere mil lange veien til fots. De var det vi kaller barnevandrere. Vandringene startet om våren og barna ble ofte borte til langt ut på høsten. Barna jobbet med gjeting, fjøsstell og annet gårdsarbeid. Vandringene og arbeidet var hardt for de små barna. De måtte tidlig opp, arbeide hele dagen, og de fikk ofte dårlig med både mat og losji. Mange barn led også av hjemlengsel og frykt for hva som kunne skje dem så langt borte fra hjemmet.

At mange norske skolebarn på 1800-tallet forsømte skolen fordi de måtte arbeide var ikke uvanlig. Barnevandring over større avstander var imidlertid et fenomen som var helt unikt for barn og unge fra indre deler av Vest-Agder. Ingen andre steder har barnearbeid hatt den formen som det hadde her på store deler av 1800-tallet. Barna som dro på arbeid kom fra noen av de fattigste familier i Norge og mange av barna klarte ikke å fullføre skolegangen.

I skoleprotokollene finnes det mange opplysninger om barn som dro på tjeneste i fremmede bygder. Fra Konsmo skolekets kan vi fra året 1866 for eksempel lese at hele ”10 af børnene ere bortreiste som hjuringer i Sommertiden” og at fire av disse hadde ”reist paa Østlandet” for å tjene. Dette har læreren sirlig notert som anmerkninger i protokollen. Den yngste som dro østover var tolv år gamle Tobias Aanonsen. Østlandet var betegnelsen som ble brukt på bygder lenger øst, hovedsakelig i dagens Aust-Agder (Fig. 2).

Et annet eksempel er Søren Tobiassen fra Vigmostad som i 1872 var ”Borte fra Hjemmet i Tjeneste som Gjætergut fra 14. april til 13. november”. Fra samme skolekrets finner vi også tolv år gamle Karen Oline Sørensdatter. Hun dro i 1878 ”paa Østlandet i tjeneste som Gjæterjente” (Fig. 3).

Det var ofte de eldste barna som dro lengst for å tjene. I skoleprotokollen fra Vigmostad for året 1879 kan vi lese at «De 9 Børn, som forberedes til Konfirmation, møder næsten ikke på Skoleoverhøring. Enkelte Børn er ogsaa i Sommertiden i Tjeneste i Omegnen af Lillesand og Grimstad» (Fig. 4).

Enkelte bygder hadde større andel av barnevandrere enn andre. Eksamensprotokollen for Tjomslands krets (Fig. 5) i Laudal viser at nesten ingen barn møtte opp da eksamen ble holdt 29. aprili 1868. De fleste var på tjeneste, noen i nærliggende bygder som Holum og Finsland, andre lenger øst i Tveit, Birkenes og Landvik.

Det er tjue skoleprotokoller fra IKAVAs arkiver som er tatt ut til Norges dokumentarv. I registeret står de oppført under ”Skoleprotokoller fra 1800-tallet”. Der er det også oppført protokoller fra Målselv kommune i Troms. Oppføringen kan senere utvides med dokumenter fra andre sider av skolevesenet.

Protokollene fra Vest-Agder er kommunale arkivstykker og består av eksamensprotokoller og skoleprotokoller fra det som i dag er Kvinesdal, Hægebostad, Lyngdal, Audnedal, Lindesnes, Marnardal og Åseral kommuner. Protokollene oppbevares i IKAVAs arkivmagasiner i Arkivsenter sør i Kristiansand.
Alle protokollene vil bli digitalisert og snart ligge ute på våre nettsider.

Les mer om Norges dokumentarv

‍